Torstein Bae kommenterer
Hvem, hva, hvor? Det var spørsmålene Løkkenytts
utsendte reporter kkunne se i ansiktene til spillerne rett før runde
2 startet.
Forsamlingen så slett ikke ut til å være i stand
til å spille sjakk. Morgentåken lå tett over brettene,
og det var mang en spiller som duppet til ved brettet.
Noen duppet også litt lenger hjemme. Martin Østtveit med
ledsager kom vel en halv time for sent. "Vekkerklokka var den eneste klokka
jeg ikke stilte," sa Martin, men kjenner vi ham rett hadde han nok (etter
Løkkenytts mening) gode grunner for å komme for sent.
Likevel så det ut som spillet og spillerne var på bedringens
vei. De første tre trekkene ble (såvidt vi kunne se) unnagjort
uten bukker.
"Hva var det som skjedde?" utbrøt Løkkenytts Gunnar Einvik 1 1/2 time inn i spillesesjonen. Det var ingenting som skjedde. For oss som var blitt vant til et fyrverkeri av bukker var begynnelsen av 2. runde en gedigen nedtur. Vi måtte konstantere at det virkelig var en forandring til det bedre spillemessig.
Nu gikk altså alt så meget bedre. Rundens (og foreløbig turneringens) mest interessante parti ble produsert på 2. bord mellom Åkesson og Sagafos. En kaskade av offer rullet over svensken. Etter et kaldblodig løpertrekk satt den unge nordmannen igjen med dårlig tid og dårlig stilling. Selv om vinsten fortsatt ikke var uproblematisk, gikk det som det måtte: Sverige 1, Norge 0.
Det samme nasjonsoppgjøret fant sted på 1. bord, der topprangerte Kjetil Lie møtte Philip Landgren, svensken som er nest høyest ratet nasjonalt med sine 2253. Kjetil kom tilsynelatende godt ut av åpningen, men i tidsnøden ble det