VG og Dagbladet roser sjakkfilmen “Lenge leve dronningen”, mens Aftenposten er stort sett positiv og Dagsavisen Arbeiderbladet negativ. De er imidlertid enige om at filmen varer for lenge (1 t, 50 min). 
Alle anmeldelsene står på trykk fredag 26. september,  premieredagen. Du finner også avisene på Internett. 

 Dette skriver avisene: 
  
 VG karakteriserer filmen som “levende sjakk for unger” og gir terningkast 4. “Noe så sjeldent som en flott, fantasieggende og real filmhistorie for barn”, skriver anmelderen Jon Selås. “Komplisert? Nei da - dette er klart nok. Selv omkring sjakkspillet”, skriver han videre. Hadde nå ikke bare filmen vært så lang - nesten to timer - ville dette vært en virkelig fulltreffer.   

   Dagbladet gir også karakteren 4. “Rikelig med både fantasi og  gjenkjennelse”, skriver Liv Jørgensen. Fantasisekvensene om  dronningen som finner opp sjakkspillet for å hindre mannen sin i å gå  til krig, er en fornøyelig og forståelig innføring i sjakkens  finesser”, heter det.   

   Dagsavisen Arbeiderbladets tittel er “Klønete stykke som et  middelmådig barneteater”. Læringen av sjakkspillet blir “dramatisert  i mange, altfor mange forferdelig klønete, og langsommelige,  stiliserte eventyrscener ...”. Det hjelper ikke på anmelderens Harald  Kolstads “etter hvert svært motfalne stemning at de levende  sjakk-brikkenes kostymer er så heslige som vel mulig - bløtkake  krysset med Holiday On Ice”. Arbeiderbladet deler ikke ut karakter.   

   Aftenposten mener at en “voksen kan bli satt sjakk matt ganske  raskt i dette spillet for barn”, fordi det blir en smule ensformig og  langtekkelig. “Forhåpentligvis synes barn det er så spennende,  inspirerende og morsomt at de tåler den lite publikumsvennlige  lengden, skriver Edel Bakkemoen.  
Aftenposten klager ellers over den norske dubbingen, som visstnok er  usynkronisert med til dels unaturlige stemmeleier og fordummende  barnslig oversettelse. 

Litt om handlingen: Åtte år gamle Sara bor sammen med mor og morfar.  Hun lurer så mye på hvem pappa er at det går dårlig på skolen. Alle tror at Sara er dum, men en ny gutt i klassen, Victor, lærer henne å  spille sjakk.  Han har et spesielt talent for å lære bort,  og hun har har hun et  spesielt talent for sjakk. Hun forestiller seg en kongelig verden på  brettet, og snakker med brikkene. Sara har aldri sett pappa, og har  bare fått beskjed om at han bor i Sør- Afrika.  

Filmen handler også om å være liten og ikke nå frem overfor de  voksne, og rivalisering og vennskap mellom barn, og behovet for å  vite hvor du hører hjemme. Sjakk blir på sett og vis spillet Sara må  lære seg og nærme seg før brikkene i hennes eget liv skal falle på  plass.  Så kommer selvsagt faren på banen, eller rettere sagt, brettet. Han  viser seg å være en kjent sjakkmester, og alle blir lykkelig til  slutt. 

(redigert av Ole Valaker)